Norsk

Tøm teksten s.104

10.          Freuds teorier hadde betydning for forfatternes framstilling av litterære figurer ved at personene i tekstene fikk tildelt en rasjonell og kontrollerbar side, samtidig som de fikk en irrasjonell og ukontrollerbar side. Denne siden styres av underbevisstheten. Sigmund Freud mente at personligheten bygges opp gjennom sosialisering og oppdragelse, dermed ble det også større fokus på barnet. Freud var viktig for surrealistene og dette bidro til litteraturen i modernismen ved at identitetene til personene fikk en usikkerhet over seg og psykoanalysen fikk innflytelse i litteraturen i 1930-årnene.

11.          30-tallsromanen i Norge er forskjellig fra romaner skrevet tidligere på 1900-tallet ved at de handlet om enkeltindividet. 30-tallsromanen blir ofte kalt psykologiske romaner. Personene i litteraturen er ofte alene, føler seg presset av det sosiale miljøet og opplever en eller annen form for krise.

12.          En forfatter som skrev 30-tallsromaner var Sigurd Hoel. Han har skrevet blant annet Veien til verdens ende (1933) som handler om Anders fra han var fire til han kommer i puberteten. Hoel fikk sitt gjennombrudd i 1927 da han ga ut romanen Syndere i sommersol som handler om forhold og seksualitet gjennom øynene på fire unge par som reiser på hyttetur. En annen roman han skrev var En dag i oktober fra 1931. Dette er en typisk 30-tallsroman som gir innsyn i mange menneskeliv og angsten for fordømmelse. I tillegg trykker menneskene i romanen hverandre ned. Sigurd Hoel skrev også essay og arbeidet som litteraturkritiker og redaktør.

13.          “Stream of Consciousness”-teknikken går ut på at mennesket har en strøm av tanker og følelser i sinnet i bevisst tilstand. Innenfor psykologien ble begrepet brukt for første gang av psykologen William James i 1890. I litteraturen brukes dette til å innta en indre synsvinkel. Virginia Woolf mente at man måtte fokusere mer på å skildre menneskenaturen og vise hvordan inntrykk fester seg i bevisstheten. Hun skrev “studer et øyeblikk i et vanlig sinn på en vanlig dag. sinnet mottar myriader av inntrykk- trivielle, absurde, flyktige eller sylskarpt risset inn.”

14.          Virginia Woolf (født 25.januar 1882, død 28.mars 1941) var engelsk forfatter og en av de viktigste modernistene i begynnelsen av forrige århundre. Hun var litteraturkritiker og hadde feministiske tanker. Hun skrev essay, romaner og noveller. Hun var med på å utvikle en teknikk som kalles “stream of consciousness” for å kunne gjengi hvordan inntrykk, assosiasjoner og ideer strømmer gjennom bevisstheten. Hun var også opptatt av å vise at forskjellige mennesker hadde ulike oppfatninger av en enkelt hendelse og at det var den subjektive erfaringen som skulle vises. De mest kjente romanene er Mrs. Dalloway (1925) og To the Lighthouse (1927). Hun skrev også et av 1900-tallets viktigste feministiske bidrag, essayet A Room of One’s Own (1929). Virginia Woolfs romaner følger ofte flere personer og et bestemt øyeblikk blir vist gjennom mange forskjellige synsvinkler. Hun brukte mye indre monolog, og fortellingen blir ofte avbrutt av minner, tankesprang og assosiasjoner.

15.          a) Ordet kafskak uttrykker angst og fremmedfølelse. Mennesker møter hindringer og de føler seg som små brikker i et spill der de ikke kan reglene. Det handler om sterke følelser av uvirkelighet samtidig som teksten er realistisk og skrevet i en konkret stil.

                b) Kafkas tekster kjennetegnes ved at personer i teksten får regler de ikke kjenner til, men de blir dømt etter dem. Dersom personene prøver å løse problemene og å finne svarene, støter de på ulike hindringer. Menneske føler at de blir holdt for narr og herset med.

16.          a) Ernest Hemingway (1898-1961) skriver med en nesten monoton setningsbygning. Framstillingen er ofte scenisk, og han bruker mye dialog. Han bruker en såkalt “top of the iceberg-teknikken” hvor han gir mange ytre detaljer og sanseinntrykk, men lite forklaringer. På den måten blir tekstene han spennende og gir rom for mange tolkninger. Karen Blixen (1885-1962) var veldig forskjellig i forhold til Hemningways skrivestil. Hennes fortellinger er fantasifulle, fylt med mysterier og forvekslinger. Språket hennes er ganske omstendelig, men hun var inspirert av en muntlig fortellertradisjon av eventyr og myter. Temaet som går igjen er identitet og det å skape historier. Personene i tekstene blir ofte definert av andre personer, og sliter selv med å finne ut hvem de virkelig er. Dermed gjør de opprør, og tilslutt når de ser tilbake på livet sitt, forstår personene mye mer enn det de gjorde på førsten.

                b) “Top of the iceberg”-teknikken går ut på “show, don’t tell!”, altså at man skal gi små hint, men ikke si alt i en tekst. Man skal la leseren tenke og finne sine egne tolkninger, og på den måten blir teksten spennende. Et eksempel på en tekst som følger denne teknikken er “Karen” av Alexander Kielland.