mandag 3. januar 2011

Norsk: tradisjonalisme, modernisme, nietzsche og nyrealisme

Tradisjonalisme og modernisme kan sees på sees på som en reaksjon på et moderne samfunn i rask endring, der kjente verdisystemer og samfunnsformer holder på å gå i oppløsning.
Tradisjonalisme
-          En fortsettelse av tradisjonene fra 1800-tallet
-          Episk realisme, sentrallyrikk i bunden form og realistisk teater
-          Dominerer i Norge i alle sjangrer først på 1900-tallet


Modernisme
-          Eksperimentering i form og innhold i alle sjangrer
-          Får størst betydning i Europa
-          Ordet modernisme brukes både som samlebegrep og stilbetegnelse for mange ideer og holdninger
-          Varte fra midten av 1800-tallet til rundt 1940-tallet, fikk høydepunkt rundt første verdenskrig
-          Knut Hamsun og Obstfelder hadde modernistiske tendenser (1800-tallet), men i Norge fikk det lite fotfeste før i 1930-årene
-          Bygger på en sterk mistillit til det moderne samfunnet
-          Pessimistisk syn: depresjoner og grufulle kriger, liten tro på framskritt, føler seg fremmede og rotløse i verden, mennesker styres av krefter de ikke rår over
-          Friedrich Nietzsche satt spørsmålstegn ved alle vedtatte sannheter (inkl. Guds eksistens)
-          Sigmund Freud: teori om de underbevisste drivkreftene i menneskesinnet
-          Brudd med tradisjoner-> preger både ideer og formspråk i modernismen
-          Skildringen ble mer subjektive (det ubevisste sjeleliv trengte seg inn i personskildringene)
-          Tanken om at virkeligheten, sannheten, er relativ, peker fram mot modernismen
-          Fokuset skifter fra ytre beskrivelse av steder og situasjoner til skildring av personenes indre
-          Virginia Woolf og James Joyce “stream of consciousness” (bevissthetsstrømteknikk) à kunne gjengi hvordan inntrykk, assosiasjoner og ideer strømmer gjennom bevisstheten
-          Sentrale temaer i modernisme: identitet og mening
-          Litteraturen handler om selve språket og muligheten til å kommunisere, eksperimenterer med ord som bryter med det vante.
-          Lyrikken: modernismen viser seg i prosadikt, frie vers, og upoetiske motiver og ord
-          Modernistisk drama bryter med det realistiske dramaet som Ibsen sto for
-          Malerkunst: brudd med sentralperspektivet, som hadde dominert i flere hundre år
-          “Les Demoiselles d’Avignon (1907) av Picasso regnes som det første kubistiske bildet, motivet kan bli malt fra flere sider på samme tid
-          De nonfigurative bildene bryter mest med tradisjonen, eks.:”Portrait of Mistress Mills in 1750” av Joan Miro, 1934

Nietzsche
-          Friedrich Wilhelm Nietzsche (1844-1900), tysk filosof, professor i klassisk filologi
-          Ble sinnssyk i 1889 og tilbrakte resten av sitt liv i varetekt og pleie i Naumburg og Weimar, der moren og søsteren stelte ham
-          Europas mest markante og omstridte filosof, en av dem i hvert fall
-          Fremstillingene og stilen er dikterisk, rik på bilder, aforismer og paradokserà ført til omstridende tolkninger
-          “Gud er død”

Nyrealisme
-          1900-1940, samme tendenser i de episke diktingene som forfatterne hadde hatt i realismen (1870-1890)à realistiske skildringer av mennesker og miljø, og samfunnsproblemer ble debattert
-          Skrivemåten er den samme
-          Tekstene har en skjult forteller og et logisk forståelig hendelsesforløp
-          Gjerne både dialekt og sjargong i fortellingene, på den måten videreføres trekk fra naturalismen
-          Arbeiderklassen gjør sitt inntog i nyrealismen, før foregikk handlingene til et borgerlig hjem med prester, leger og handelsmenn som figurerer
-          Falkberget (gruvearbeidere), Kristoffer Uppdal (rallarene), Olav Duun(fiskerne), Sigrun Undset(kontordamene)
-          Forfatteren skriver om sin egen samtid
-          Skrev også historiske romaner (Sigrun Undsets middelaldertrilogi Kristin Lavransdatter(1920-1922) og Olav Duuns Juvikfolke (1918-1923), som strekker seg fra 1814 og vel hundre år fram i tid)
-          Med store romanserier kunne man skildre mennesker og miljø bredt
-          Enkeltindividets skjebne
-          Problematiserer selvrealisering, valg av mann og livsform trenger ikke nødvendigvis føre til frihet og lykke
-          Dreiningen mot etiske temaer: personene havner ofte i moralske valgsituasjoner, og det som skjer, viser om valget er rett eller galt
-          “Eksisterer det overordnede moralske og universelle lover?”à etisk realisme

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar