Historie: kapittel 6

Mellomkrigstiden

Repetisjonsspørsmål s.212

1)      Tsarens politikk i Russland var at han ønsket å modernisere landet med ny industri, men nektet samtidig å demokratisere landet. I vestlige industriland fikk arbeiderne gradvis stemmerett, egne politiske partier, fagforeninger og økt levestandard, og dermed ble ønsket om revolusjon dempet. Det var et hemmelig politi i Russland som overvåkte samfunnet og slo ned på folk som krevde reformer etter vestlig modell. Forvisning til Sibir var en vanlig straff.  Mange ungdommer sluttet seg til revolusjonære partier som et resultat av undertrykkelse og de enorme klasseforskjellene i Russland.

2)      Det som kjennetegner Lenins marxisme-leninismen er at man kritiserte sosialister som mente det var mulig å endre samfunnet gjennom gradvise reformer. Lenin mente at det var et forræderi mot arbeiderklassen fordi makthaverne ville aldri gi fra seg makta. Det som kjennetegner ideologien er at partiets ledelse bestemte hva som skulle diskuteres, og følge ordrer som gode soldater. Dette kalles også demokratisk sentralisme.

3)      Tsarstyrets fall våren 1917 var forårsaket av det store nederlaget som den russiske hæren opplevde under styre av tsar Nikolaj 2. og de adelige offiserene. Vinteren 1917 brøt jernbanetransporten sammen som førte til at verken hæren eller byene fikk nok mat. Tusenvis av kvinnelige industriarbeidere i St.Petersburg forlot fabrikkene og demonstrerte mot matmangelen i mars måned. Dette fikk ringvirkninger; mannlige arbeidere ble med på demonstrasjonene og soldater nektet å skyte på dem. Bønder stormet adelens storgods og delte jorda mellom seg. Nikolaj 2. sto tilslutt uten støtte fra verken godseiere, forretningsfolk og industrieiere (de mente at de måtte fjerne tsaren for å hindre et totalt sammenbrudd) og han måtte tilslutt abdisere.

4)      Lenin mente at dersom bolsjevikene ledet an, ville arbeidere og soldater i industrilandene i Storbritannia, Tyskland, Frankrike og USA gjøre opprør og knuse både det kapitalistiske systemet, kolonialismen og imperialismen. Høsten 1917 fikk bolsjevikene kontroll over sovjetene i St.Petersburg og Moskva, og Lenin overtalte ledelsen i partiet til å “styrte regjeringen og starte en verdensrevolusjon”.

5)      Bolsjevikene gjennomførte reformer som å ha et hemmelig politi som kartla og arresterte motstandere. Han oppløste den nyvalgte nasjonalforsamlingen av 1918, og han overbeviste bolsjevikregjeringen at Russland måtte trekke seg ut av verdenskrigen. Dette syntes Russlands allierte var som et forræderi på grunn av tofrontskrigen mot Tyskland. Bolsjevikene nektet å betale tsarens utenlandsgjeld og beslagla utenlandske eiendommer og bankinnskudd for å skaffe seg inntekter.

6)      Det ble borgerkrig i 1918 fordi det var uenigheter i landet. Den røde arme besto av Bolsjevikene og sto til forsvar for revolusjonen. Motstanderne, de hvite, var adelige godseiere, forretningsfolk, offiserer, prester, sosialdemokrater og andre politiske grupper som var uenig med bolsjevikene. Hovedgrunnen var vel at Lenin oppløste den nye nasjonalforsamlingen med makt og utførte terror mot folk han mente hindret utviklingen av revolusjonen. Bøndene støttet de røde fordi de fryktet at godseierne skulle ta tilbake jorda dersom de hvite vant.

7)      Komintern var den internasjonale organisasjonen (opprettet av bolsjevikene som nå hadde skiftet navn til kommunister i 1919 for å understreke at målet var et klasseløst kommunistisk verdenssamfunn) som skulle lede verdensrevolusjonen fra Russland. Komintern hadde hovedkontor i Moskva, og de sendte agenter over verden for å grunnlegge kommunistpartier og oppfordre til revolusjon.

8)      NEP-politikken var den nye økonomiske politikken som Lenin førte etter sultkatastrofen i 1921. politikken gjeninnførte kapitalismen for å få fart på produksjonen i landet. Det var fortsatt staten som styrte storindustrien, banker og utenrikshandel, men nå kunne mat, klær og andre forbruksvarer selges på et fritt marked. Kulturlivet blomstret og det ble større grad av ytringsfrihet. Dette førte til at levevilkårene ble bedre for mange, og siden det ble en nedtrapping på kommunismen begynte andre stater slik som Storbritannia, Norge og Tyskland å anerkjenne Sovjetunionen.

9)      Planøkonomi er når staten tar over næringslivet og opphever den private eiendomsretten til råvarer, fabrikker og kapital. På den måten kunne Sovjetunionen bestemme at de viktigste matvarene, kollektivtransport og kulturtilbud skulle være priset slik at alle hadde råd til det, staten garanterte utdanning og arbeid til alle, og bestemme lønnen. På den måten mente de at samfunnet ble rettferdig, og at det skulle bli slutt på sult og nød.

10)  Da Lenin døde i 1924 ble det kamp om hvem som skulle overta hans rolle, og hovedmotstanderne ble Trotskij og Stalin. Trotskij mente at Sovjetunionen kun kunne overleve hvis man raskt avviklet NEP og satset på sterkere spredning av revolusjonen i hele verden, mens Stalin mente at ideen om en verdensrevolusjon var håpløs. Han mente heller at de burde fokusere på å bygge opp kommunismen i landet og heller være et lysende eksempel, siden Sovjetunionen hadde så stor befolkning og var så rikt på råvarer.  

11)  Da den første femårsplanen ble satt ut til livet i 1929, var NEP-politikken avviklet. Målet med femårsplanen var at Sovjetunionen på kort tid skulle produsere flere industrivarer enn Storbritannia og USA. For å effektivisere jordbruket måtte bøndene dyrke i kollektiver, dette ble bestemt for å få flere industriarbeidere. Bøndene protesterte for nå mistet de den jorda de hadde kjempet for under borgerkrigen. Stalin mente dette var en krigserklæring fra bøndenes side, og straffet dem med å sende dem til Sibir og det nordlige Russland på tvangsarbeid. På få år flerdoblet Sovjetunionen produksjonen av kull, jern, stål, elektrisitet, maskiner, lastebiler og traktorer. Barn og unge fikk opplæring i skrive- og lesekunnskaper noe som var essensielt under industrialiseringen.

12)  GULag-arkipelet var nettet av fangeleirer over hele landet. De første arbeidsleirene var opprettet under Lenin, men Stalin stemplet flere og flere innenfor og utenfor kommunistpartiet som kulakker, trotskister, sabotører og fiender av staten og slang dem inn i GLUag-arkipelet. GULag er en russisk forkortelse for leirenes hovedadministrasjon, og et arkipel er et hav med mange øygrupper).

13)  Moskvaprosessene fra 1936 var offentlige rettsaker der nesten alle Lenins gamle medarbeidere ble anklaget. Alle tilsto at de hadde drevet sabotasje etter ordre fra Trotskij eller utenlandske makter, og ble henrettet etter at anklageren hadde krevd at “de gale hundene” måtte skytes. For mange i samtiden virket det uforståelig at de gamle bolsjevikene tilstod forbrytelser de umulig kunne ha begått, men i dag vet vi at noen tilstod for å redde partiet og Sovjetunionen fra kaos, mens andre tilstod etter tortur og trusler om vold mot familien deres.