Norsk 8.desember 2010

Nyromantikken
Rundt 1980 gjorde symbolismen seg gjeldene i norsk litteratur, dette kom som en reaksjon på realismen som blir kalt nyromantikken. Natur og folkeliv fikk ny betydning, som i Garborgs Haugtussa. Nyromantikken henger også sammen med symbolismens syn på det moderne samfunnet som et fremmed sted, dette passet bra i og med at den raskt industrialiseringen og urbaniseringen førte til at mange følte seg fremmedgjort. Det ble behov for psykologisk og subjektiv diktning.  Knut Hamsun stod for den kraftigste reaksjonen på realismen og i artikler og foredrag angrep han eldre kollegaer og oppfordret til psykologisk skildring av det moderne individet.  Med Fra det ubevisste sjæleliv uttrykte Knut Hamsun en sterk reaksjon mot den samfunnsorienterte diktningen som hadde dominert norsk drama og romankunst i 1870-1880-årene.

Den nye diktningen til Knut Hamsun skulle være:

-          psykologisk realistisk, skildre både handling, fakta, og det ubevisste sjeleliv som fører til merkelige handlinger

-          skildre kompliserte individer, outsidere som handlet irrasjonelt og selvmotsigende

-          gi plass for assosiasjoner, fantasier og plutselige tankeinnfall

-          ikke moralisere

Med romanene Sult og Mysterier fulgte Hamsun den nye diktingen hans. For eksempel teksten Pan som har en prosalyrisk form og er et typisk eksempel på nyromantisk diktning.

Vilhelm Krag (1871-1933) skrev diktet Fandango i 1890 og det var musikalsk og rytmisk, men ikke i en tradisjonell bunden verseform.  Han spilte på lydmalende, rare og eksotiske ord og motiver.

Den mest originale og nyskapende norske lyrikeren het Sigbjørn Obstfelder (1866-1900).  Hans første samling, Digte, kom i 1893 og verket var påvirket av Baudelaires symbolisme og kunstsyn. Han var veldig opptatt av å fange inn det moderne, urbane menneskets fremmedfølelse og opplevelser av forvirring og uro.

Kunstmalerne i nyromantikken la vekt på en stemningsbetont og følelsesmessig skildring som innebar en evighetslengsel. Innenfor landskapsmaleriet ble tusmørkeskildringene populære (mystikken kom best fram på en spesiell tid på døgnet). Fargene var kjølig med rik bruk av blått, og i Stjernenatt (1894) av Edvard Munch kom emosjonelle følelser fram.

*Symbolisme: sterke poetiske bilder og symboler, ikke detaljrike skildringer. Ville bruke kunsten til å skape kontakt med andre virkeligheter. Eksperimenterte gjerne med litterære former og regler. Diktets utseende og lyder kunne bli del av innholdet. Brøt ofte faste rim- og rytmemønster og ksrev prosalyrikk, dikt uten strofedeling. Symbolisme var forløper for modernismen på 1900-tallet. Store symbolister var Charles Baudelaire (selv om han ikke kalte seg det selv), Paul Verlaine og Arthur Rimbaud. I Norge fikk Baudelaire og symbolistene stor betydning for 90-tallskunstnerne.

Historie: Første verdenskrig

Problemstillingen min er hvilken rolle Norge hadde under første verdenskrig. Sekundærlitteraturen min så langt er historieboka, men jeg kommer også til å bruke internett og se etter gode bøker på biblioteket.

Tøm teksten s.80

Språklige forhold 1830-1900

1.       Vi kaller 1830-årene for språkprogrammenes, ideenes og ideologienes tid fordi det var det tiåret da nordmennene diskuterte grunnlaget for et norsk skriftspråk. I 1840-årene ble det samlet inn omfattende prøver av det norske språket, for å ha et best mulig språkrunnlag å bygge skriftspråket på, dette tiåret blir kalt dokumentasjonens tid. Ideen om et eget norsk skriftspråk ble satt ut til live i tiden som blir kalt iverksettingens tid som var i perioden fra 1850 og utover siste halvdel av 1800-tallet.

2.       Grunnen til at det skjedde så mye nasjonalbyggende arbeid på 1800-tallet var at etter 1814 hadde nordmennene behov for å markere friheten sin på mange områder. (nasjonsbyggende arbeid: alle aktiviteter som har som mål å skape en sterk felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i et land)

3.       Arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonalbyggende arbeid fordi romantikken la stor vekt på at det er en nær sammenheng mellom folk og språk, språket var viktig for den nasjonale identiteten og et eget skriftspråk ville være et av de viktigste kjennetegnene på at Norge var en selvstendig nasjon.

4.       Ivar Aasen var veldig opptatt av å peke på sammenhengen mellom de norske dialektene og det norrøne språket, og han mente det var viktig å påpeke dette siden unionstiden med Danmark var et mørkt og uinteressant kapittel i norsk historie, og han mente at det var en direkte linje som bandt Norge på 1800-tallet til det gamle Norgesveldet fra tiden før 1350.

5.       Vi kan si at Knudsens og Aasens motiv for arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonalt, sosialt og folkeopplysende fordi arbeidet var inspirert av unionsoppløsningen og ideene fra romantikken, ville gi bøndene mer innflytelse i politikk og samfunnsliv, og det var viktig for Aasen og Knudsen at folket fikk et skriftspråk som de kunne kjenne seg hjemme i, og bruke til å uttrykke seg naturlig og skaffe seg kunnskap.

6.       Bakgrunnen for Aasens innsamlingsferder var å skaffe seg nok informasjon for å lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm, men var avhengig av å få oversikt over grammatikken og ordforrådet i de norske dialektene.

7.       Det var viktig for Ivar Aasen å få en norsk grammatikk og en norsk ordbok blant annet fordi han mente det var viktig for Norge å ha et selvstendig norsk skriftspråk, og han ville ha ekte norsk talemål.

8.       Boka “Prøver af Landsmaalet i Norge” inneholdt et konkret forslag til hvordan et eget norsk skriftspråk burde se ut. Kom ut i 1853.