Emil Winther har voldtatt Albertine, en syerske. Innkaller henne til gynekolog for å sjekke om hun har kjønnssykdommer. Hun anser seg selv som prostituert. Hun er forutbestemt, det er hennes skjebne. Hun er determinert. Hun prøver å komme seg unna, men det går ikke.
1.
a) Albertine ler og tiltaler Winther med fornavn fordi han har voldtatt henne, men later som om ingenting har skjedd, inne på politistasjonen.
b) Når hun skal bli undersøkt av legen, kniper hun igjen knærne fordi hun er redd. Hun kniper knærne sammen når assistenten prøver å spre benene hennes og presser håndflatene foran øynene. Hun føler stor skam og ønsker seg langt bort fra situasjonen. Etter en stund blir hun roligere og begynner å tenke på alle kvinnene som har vært der før og alle som vil bli undersøkt etter henne. Hun synes det er skrekken som var det verste.
c) Når legen er ferdig med undersøkelsen av Albertine, stiger hun forvirret ut av stolen og kjenner på nytt skammen komme sigende inn på henne. Når hun kommer ut igjen på værelset har hun fått tilbake den bleke fargen sin igjen og beveger seg gjennom værelset som om ingenting har skjedd. Hun er nå blitt determinert som prostituert. Hun mener at dette er hennes skjebne, og det er ingenting hun får gjort med det, uansett hvor mye hun kjemper imot.
2.
Karakteristiske trekk ved forfatterens skrivemåte er at han skildrer prostitusjon og bringer fram den nådeløse sannheten i samfunnet. Jeg tror at skildringen virket sjokkerende på leserne da romanen kom ut, fordi man helst skulle skyve det skamfulle under teppet og ikke prate om de dystre sidene i samfunnet. Teksten er realistisk og “Albertine” blir karakterisert gjennom replikker og handlinger, og teksten er blitt skrevet med en muntlig og hverdagsrealistisk stil. Christian Kroghs roman er påvirket av Emilie Zolas naturalistiske determinisme: Det er fattigdommen og ytre omstendigheter som tvinger Albertine ut i prostitusjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar