Norsk: Tid og tendenser

Tøm teksten, s.68

1) I siste halvdel av 1800-tallet i Norge ble kalt "det store hamskiftet" for å beskrive endringsprosessene i det norske bondesamfunnet. Ettersom flere og flere flyttet inn til tettsteder og byer, økte behovet for landbruksprodukter og dermed måtte landbruket produsere for større markeder. Det ble også lettere for bøndene å nå ut til de nye markedene på grunn av bedre veier og jernbane.

2) I liberalismen er det viktig å fremheve at hvert enkelt individ har rett til selvbestemmelse og at alle skal ha like rettigheter. I sosialismen, derimot, er individets frihet begrenset, alle skal ha samme levestandard, og den skal være uavhengig av den enkeltes egeninnsats. I liberalismen er man sin egen “lykkesmed”, mens sosialister mener at samfunnsutviklingen blir styrt av materielle og økonomiske forhold og dette vil bli best mulig styrt av staten.

3) Darwins utviklingslære går ut på at de som er sterkes og mest skikket, overlever i livets kamp. Darwinismen møtte stor motstand fra kristne fordi de mente at man skulle ha et teologisk syn på menneske og samfunn, liv og utvikling skulle forklares som Guds skaperverk.

4) Positivisme er et vitenskapssyn hvor kun det som kan registreres, måles, veies og systematiseres i den fysisk sansbare verden, er objektivt og sant. Mange mente at litteraturen også skulle skildre livet på en slik naturvitenskapelig måte.

Definisjoner
- Liberalisme: ideologi som framhever den enkeltes rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle (likestilling for kvinner, utdanning og allemm stemmerett)
- Sosialisme: ideologi hvor indivitets frihet er begrenset fordi man mener at materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen
- Determinisme: livssyn som hevder at menneskets utvikling og vilje er bestemt av arv, miljø og historiske omstendigheter
- Metafysikk: det som ligger utenfor den sansbare verden
- Positivisme: naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet, med navn etter et verk av filosofen Auguste Comte
- Realisme: den tydeligste nye tendensen i Europas litteratur og kunst i siste halvdel av 1800-tallet. (kunsten skulle være: moderne, problemorientert og politisk, realistisk og sann i framstillingsmåten, mest mulig objektiv)
- Naturalisme: litteraturen skulle brukes til å skildre menneskelivet mest mulig detaljert, omtrent slik målet er i naturvitenskapene.