Tøm teksten s.80

Språklige forhold 1830-1900

1.       Vi kaller 1830-årene for språkprogrammenes, ideenes og ideologienes tid fordi det var det tiåret da nordmennene diskuterte grunnlaget for et norsk skriftspråk. I 1840-årene ble det samlet inn omfattende prøver av det norske språket, for å ha et best mulig språkrunnlag å bygge skriftspråket på, dette tiåret blir kalt dokumentasjonens tid. Ideen om et eget norsk skriftspråk ble satt ut til live i tiden som blir kalt iverksettingens tid som var i perioden fra 1850 og utover siste halvdel av 1800-tallet.

2.       Grunnen til at det skjedde så mye nasjonalbyggende arbeid på 1800-tallet var at etter 1814 hadde nordmennene behov for å markere friheten sin på mange områder. (nasjonsbyggende arbeid: alle aktiviteter som har som mål å skape en sterk felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i et land)

3.       Arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonalbyggende arbeid fordi romantikken la stor vekt på at det er en nær sammenheng mellom folk og språk, språket var viktig for den nasjonale identiteten og et eget skriftspråk ville være et av de viktigste kjennetegnene på at Norge var en selvstendig nasjon.

4.       Ivar Aasen var veldig opptatt av å peke på sammenhengen mellom de norske dialektene og det norrøne språket, og han mente det var viktig å påpeke dette siden unionstiden med Danmark var et mørkt og uinteressant kapittel i norsk historie, og han mente at det var en direkte linje som bandt Norge på 1800-tallet til det gamle Norgesveldet fra tiden før 1350.

5.       Vi kan si at Knudsens og Aasens motiv for arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonalt, sosialt og folkeopplysende fordi arbeidet var inspirert av unionsoppløsningen og ideene fra romantikken, ville gi bøndene mer innflytelse i politikk og samfunnsliv, og det var viktig for Aasen og Knudsen at folket fikk et skriftspråk som de kunne kjenne seg hjemme i, og bruke til å uttrykke seg naturlig og skaffe seg kunnskap.

6.       Bakgrunnen for Aasens innsamlingsferder var å skaffe seg nok informasjon for å lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm, men var avhengig av å få oversikt over grammatikken og ordforrådet i de norske dialektene.

7.       Det var viktig for Ivar Aasen å få en norsk grammatikk og en norsk ordbok blant annet fordi han mente det var viktig for Norge å ha et selvstendig norsk skriftspråk, og han ville ha ekte norsk talemål.

8.       Boka “Prøver af Landsmaalet i Norge” inneholdt et konkret forslag til hvordan et eget norsk skriftspråk burde se ut. Kom ut i 1853.