Rundt 1980 gjorde symbolismen seg gjeldene i norsk litteratur, dette kom som en reaksjon på realismen som blir kalt nyromantikken. Natur og folkeliv fikk ny betydning, som i Garborgs Haugtussa. Nyromantikken henger også sammen med symbolismens syn på det moderne samfunnet som et fremmed sted, dette passet bra i og med at den raskt industrialiseringen og urbaniseringen førte til at mange følte seg fremmedgjort. Det ble behov for psykologisk og subjektiv diktning. Knut Hamsun stod for den kraftigste reaksjonen på realismen og i artikler og foredrag angrep han eldre kollegaer og oppfordret til psykologisk skildring av det moderne individet. Med Fra det ubevisste sjæleliv uttrykte Knut Hamsun en sterk reaksjon mot den samfunnsorienterte diktningen som hadde dominert norsk drama og romankunst i 1870-1880-årene.
Den nye diktningen til Knut Hamsun skulle være:
- psykologisk realistisk, skildre både handling, fakta, og det ubevisste sjeleliv som fører til merkelige handlinger
- skildre kompliserte individer, outsidere som handlet irrasjonelt og selvmotsigende
- gi plass for assosiasjoner, fantasier og plutselige tankeinnfall
- ikke moralisere
Med romanene Sult og Mysterier fulgte Hamsun den nye diktingen hans. For eksempel teksten Pan som har en prosalyrisk form og er et typisk eksempel på nyromantisk diktning.
Vilhelm Krag (1871-1933) skrev diktet Fandango i 1890 og det var musikalsk og rytmisk, men ikke i en tradisjonell bunden verseform. Han spilte på lydmalende, rare og eksotiske ord og motiver.
Den mest originale og nyskapende norske lyrikeren het Sigbjørn Obstfelder (1866-1900). Hans første samling, Digte, kom i 1893 og verket var påvirket av Baudelaires symbolisme og kunstsyn. Han var veldig opptatt av å fange inn det moderne, urbane menneskets fremmedfølelse og opplevelser av forvirring og uro.
Kunstmalerne i nyromantikken la vekt på en stemningsbetont og følelsesmessig skildring som innebar en evighetslengsel. Innenfor landskapsmaleriet ble tusmørkeskildringene populære (mystikken kom best fram på en spesiell tid på døgnet). Fargene var kjølig med rik bruk av blått, og i Stjernenatt (1894) av Edvard Munch kom emosjonelle følelser fram.
*Symbolisme: sterke poetiske bilder og symboler, ikke detaljrike skildringer. Ville bruke kunsten til å skape kontakt med andre virkeligheter. Eksperimenterte gjerne med litterære former og regler. Diktets utseende og lyder kunne bli del av innholdet. Brøt ofte faste rim- og rytmemønster og ksrev prosalyrikk, dikt uten strofedeling. Symbolisme var forløper for modernismen på 1900-tallet. Store symbolister var Charles Baudelaire (selv om han ikke kalte seg det selv), Paul Verlaine og Arthur Rimbaud. I Norge fikk Baudelaire og symbolistene stor betydning for 90-tallskunstnerne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar