Repetisjonsspørsmål 15-27, fra s.50-59
15. Folketallet i Norge i år 1800 var 9000.
16. I år 1900 var folketallet i Norge hele 230 000.
17. Kvenene var finner som hadde innvandret til Norge siden 1600-tallet på grunn av uår og trange kår i hjemlandet. På 1800-økte finneinnvandringen.
18. Homestead Act ble vedtatt av Kongressen i 1862 og gikk ut på at menn som ville ta amerikansk statsborgerskap, kunne få 640 mål jord nesten gratis. Forutsetningen var at de bygde et hus på ca. 16m2 og at de bodde der i minst fem år.
19. For Norge betydde det at navigasjonsakten ble opphevet i 1849: skip fra Norge og andre land kunne fritt frakte varer til britiske havner, uansett hvilket land varene kom fra, dette var særlig viktig for norske redere.
20. De norske gründerne bygde de første tekstilfabrikkene langs Akerselva i Kristiania og ved Bergen. De produserte for det norske hjemmemarkedet, men maskinene trengte vedlikehold. Dermed ble de første mekaniske verkstedene bygd.
21. På 1900-tallet jobbet over ¼ av alle yrkesaktive i industrien. År 1900: 28 % av Norges bruttonasjonalprodukt)
22. Konsesjonslovene var et resultat av at norske fosser ble solgt av norske bønder og kjøpt opp av utenlandske og norske kapitalister som betalte veldig lite for dem. Etter hvert stilte myndighetene krav til kjøperne; aksjeselskaper måtte søke om tillatelse (konsesjon) før de kunne begynne å bygge ut. Konsesjonslovene krevde at kunstige dammer og fosser etter 60-80 år skulle bli statens eiendom, og på den måten sikret det norske samfunnet seg kontroll over naturressursene.
23. “Det store hamskiftet” betyr at bygdene i Norge fikk et nytt utseende, de skiftet ham. Historikere har funnet ut at norske bønder levde ikke i en total selvforsyningsøkonomi, etter 1814 og tiårene etter handlet bøndene med hverandre, med folk i nabobygdene og med kjøpmenn i byene. Alle bøndene var nødt til å kjøpe salt og jern og 1/3 av kornet som ble brukt i Norge før 1850 var importert. Bøndene hadde også andre inntekter enn det de fikk av jorda de eide. (Slåmaskinen var selve symbolet på det store hamskiftet)
24. Jordskiftelovene av 1827 og 1857 betydde mye for bøndene i Norge fordi man begynte å skifte på jorda og dermed fikk gårder som var lettere å drive. Noen satset på storfehold, andre på fjærfe, mens andre begynte med frukt og hagebruk.
25. Slåmaskinene var selve symbolet på det store hamskiftet. I stedet for å være fem til ti mann som slo med ljå, trengte man kun én slåmaskin for å utføre samme arbeidet.
26. En husmann var en person som fikk rydde en liten plass på en gård og fikk lov til å dyrke korn og grønnsaker og kanskje et par husdyr, så lenge de betalte leie til bonden. På Vestlandet var behovet for arbeidskraft mindre, og de fleste husmennene levde av fiske og håndverk, og hadde høyere sosial status enn husmennene som levde på Østlandet og i Trøndelag. De hadde nemlig arbeidsplink, og hele husmannsfamilien måtte møte opp og arbeide dersom bonden forlanget det. Husmannsfamilien var en underklasse på bygdene, og mange levde et usselt liv. I 1860-årene bodde det 67 000 husmannsfamilier i Norge, men nå gjorde mekaniseringen mange typer kroppsarbeid overflødig, og tallet på husmannsfamilier sank. En grunn var jordloven av 1928, som gav husmannsfamiliene rett til å kjøpe den plassen de bodde på.
27. Årsakene til at fiskeriene i Norge hadde framgang på 1800-tallet var:
- den voksende befolkningen i Europa trengte rimelig mat
- behovet økte også innenlands
- bondefamiliene fikk det meste av kontantinntektene fra fisket (yrkeskombinasjonen bonde og fisker var vanlig i kystdistriktene, og de tjente mange penger, kvinner og menn som foredlet fisken fikk lønn i pengeràde ble sterkere knyttet til pengesamfunnet)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar