Norsk: "Hos politilegen" av Christian Krogh

Emil Winther har voldtatt Albertine, en syerske. Innkaller henne til gynekolog for å sjekke om hun har kjønnssykdommer. Hun anser seg selv som prostituert. Hun er forutbestemt, det er hennes skjebne. Hun er determinert. Hun prøver å komme seg unna, men det går ikke.

1.

a) Albertine ler og tiltaler Winther med fornavn fordi han har voldtatt henne, men later som om ingenting har skjedd, inne på politistasjonen.

b) Når hun skal bli undersøkt av legen, kniper hun igjen knærne fordi hun er redd. Hun kniper knærne sammen når assistenten prøver å spre benene hennes og presser håndflatene foran øynene. Hun føler stor skam og ønsker seg langt bort fra situasjonen. Etter en stund blir hun roligere og begynner å tenke på alle kvinnene som har vært der før og alle som vil bli undersøkt etter henne. Hun synes det er skrekken som var det verste.

c) Når legen er ferdig med undersøkelsen av Albertine, stiger hun forvirret ut av stolen og kjenner på nytt skammen komme sigende inn på henne. Når hun kommer ut igjen på værelset har hun fått tilbake den bleke fargen sin igjen og beveger seg gjennom værelset som om ingenting har skjedd. Hun er nå blitt determinert som prostituert. Hun mener at dette er hennes skjebne, og det er ingenting hun får gjort med det, uansett hvor mye hun kjemper imot.

2.

Karakteristiske trekk ved forfatterens skrivemåte er at han skildrer prostitusjon og bringer fram den nådeløse sannheten i samfunnet. Jeg tror at skildringen virket sjokkerende på leserne da romanen kom ut, fordi man helst skulle skyve det skamfulle under teppet og ikke prate om de dystre sidene i samfunnet. Teksten er realistisk og “Albertine” blir karakterisert gjennom replikker og handlinger, og teksten er blitt skrevet med en muntlig og hverdagsrealistisk stil.  Christian Kroghs roman er påvirket av Emilie Zolas naturalistiske determinisme: Det er fattigdommen og ytre omstendigheter som tvinger Albertine ut i prostitusjon.

Historie: Industrisamfunnet blir til

Repetisjonsspørsmål 15-27, fra s.50-59

15.         Folketallet i Norge i år 1800 var 9000.

16.         I år 1900 var folketallet i Norge hele 230 000.

17.         Kvenene var finner som hadde innvandret til Norge siden 1600-tallet på grunn av uår og trange kår i hjemlandet. På 1800-økte finneinnvandringen.

18.         Homestead Act ble vedtatt av Kongressen i 1862 og gikk ut på at menn som ville ta amerikansk statsborgerskap, kunne få 640 mål jord nesten gratis. Forutsetningen var at de bygde et hus på ca. 16m² og at de bodde der i minst fem år.

19.         For Norge betydde det at navigasjonsakten ble opphevet i 1849: skip fra Norge og andre land kunne fritt frakte varer til britiske havner, uansett hvilket land varene kom fra, dette var særlig viktig for norske redere.

20.         De norske gründerne bygde de første tekstilfabrikkene langs Akerselva i Kristiania og ved Bergen. De produserte for det norske hjemmemarkedet, men maskinene trengte vedlikehold. Dermed ble de første mekaniske verkstedene bygd.

21.         På 1900-tallet jobbet over ¼ av alle yrkesaktive i industrien. År 1900: 28 % av Norges bruttonasjonalprodukt)

22.         Konsesjonslovene var et resultat av at norske fosser ble solgt av norske bønder og kjøpt opp av utenlandske og norske kapitalister som betalte veldig lite for dem. Etter hvert stilte myndighetene krav til kjøperne; aksjeselskaper måtte søke om tillatelse (konsesjon) før de kunne begynne å bygge ut. Konsesjonslovene krevde at kunstige dammer og fosser etter 60-80 år skulle bli statens eiendom, og på den måten sikret det norske samfunnet seg kontroll over naturressursene.

23.         “Det store hamskiftet” betyr at bygdene i Norge fikk et nytt utseende, de skiftet ham. Historikere har funnet ut at norske bønder levde ikke i en total selvforsyningsøkonomi, etter 1814 og tiårene etter handlet bøndene med hverandre, med folk i nabobygdene og med kjøpmenn i byene. Alle bøndene var nødt til å kjøpe salt og jern og 1/3 av kornet som ble brukt i Norge før 1850 var importert. Bøndene hadde også andre inntekter enn det de fikk av jorda de eide. (Slåmaskinen var selve symbolet på det store hamskiftet)

24.         Jordskiftelovene av 1827 og 1857 betydde mye for bøndene i Norge fordi man begynte å skifte på jorda og dermed fikk gårder som var lettere å drive. Noen satset på storfehold, andre på fjærfe, mens andre begynte med frukt og hagebruk.

25. Slåmaskinene var selve symbolet på det store hamskiftet. I stedet for å være fem til ti mann som slo med ljå, trengte man kun én slåmaskin for å utføre samme arbeidet.

26.         En husmann var en person som fikk rydde en liten plass på en gård og fikk lov til å dyrke korn og grønnsaker og kanskje et par husdyr, så lenge de betalte leie til bonden. På Vestlandet var behovet for arbeidskraft mindre, og de fleste husmennene levde av fiske og håndverk, og hadde høyere sosial status enn husmennene som levde på Østlandet og i Trøndelag. De hadde nemlig arbeidsplink, og hele husmannsfamilien måtte møte opp og arbeide dersom bonden forlanget det. Husmannsfamilien var en underklasse på bygdene, og mange levde et usselt liv. I 1860-årene bodde det 67 000 husmannsfamilier i Norge, men nå gjorde mekaniseringen mange typer kroppsarbeid overflødig, og tallet på husmannsfamilier sank.  En grunn var jordloven av 1928, som gav husmannsfamiliene rett til å kjøpe den plassen de bodde på.

27.         Årsakene til at fiskeriene i Norge hadde framgang på 1800-tallet var:

- den voksende befolkningen i Europa trengte rimelig mat

- behovet økte også innenlands

- bondefamiliene fikk det meste av kontantinntektene fra fisket (yrkeskombinasjonen bonde og fisker var vanlig i kystdistriktene, og de tjente mange penger, kvinner og menn som foredlet fisken fikk lønn i pengeràde ble sterkere knyttet til pengesamfunnet)

Norsk: Spørsmål til "Karen"

1.       Det er tre parallellhistorier i novella og de er:

Karen: Hun jobber som servitør på Krarup Kro. Hun er svært vakker og alle som kommer innom blir betatt av henne, samtidig som de syns hun er litt underlig.  Karen har på seg en blå hvergarnskjole som er for trang som kan tyde på at hun er gravid. Når Anders, postmannen, kommer inn på kroen, forsvinner Karen ut til kjøkkenet.  Så dukker hun opp igjen, og overhører en samtale mellom de reisende på kroa og hun får vite at postmannen er både gift og har barn.  Når hun får høre dette, blir hun forvirret og helt fra seg, og løper ut baksiden av huset og tar sitt eget liv.

Haren og reven: reven lusker rundt etter haren og lurer på om det er haren som har blitt dummere, og reven som har blitt smartere, eller omvendt.

Vinden: skildringer om hvordan vinden oppfører seg gjennom historien. Vinden er rolig på begynnelsen, bygger seg opp etter hvert med sterke vinddrag, og tilslutt stilner den.

2.       De tre historiene er bundet sammen ved at de begynner ganske rolig og bygger opp til et spenningspunkt/høydepunkt og etter det “stilner stormen”.  Historien om Karen er bundet sammen med historien om reven og haren, fordi Karen vil ha Anders, på samme måte som reven jakter på haren og vil ha den. Vinden skildrer Karens følelser.   

3.       Novellas klimaks/høydepunkt er når Karen får vite at Anders, postmannen, har både kone og barn.

4.       “Karen” er en realistisk novelle:

-           Samfunnsproblemet i “Karen” er barn utenfor ekteskap og utroskap.  Karen er gravid med en mann som allerede har en familie, og det er hun som sitter igjen som synderen, selv om Anders er like mye skyldig i situasjonen.

-          Forfatteren holder distanse til fortellingen. Ingenting skal bli forskjønnet eller pyntet på. Synsvinkelen følger personene i teksten.

-          Personene i “Karen” blir karakterisert gjennom handlinger, ikke veldig mange forklaringer.

-          Miljøskildringer i fortellingen er hvordan vinden og dyrene oppfører seg. Dette gjenspeiler Karens følelser og tanker, og hvilke forhold hun lever under. Når vinden er mer rolig, er Karen rolig. Men når hun får vite at postmannen har familie, blir hun svært forvirret og vet ikke hva hun skal gjøre. Vinden skifter da fra vestenvind til nordenvind og siden til østenvind og derpå til sønnenvind. Til slutt forsvinner vinden, og med dette forstår vi at Karen har tatt sitt eget liv.   

Historie: Industrisamfunnet blir til

1.      Årsakene til den industrielle revolusjon:

-          Dødeligheten gikk ned på 1700-tallet

-          I tidligere tider hadde brå vekst i befolkningen ført til hungersnød, men under den industrielle revolusjonen var det bedre hygiene, mer næringsrikt kosthold og epidemier avtok

-          I England var det få bønder som eide den jorda de dyrket, den tilhørte en adelig godseier eller en kjøpmann. Eiendommene ble samlet som førte til økt effektivitet og flerdoblet avling.

-          Jordbruket ble mer effektivt og produksjonen økte ved hjelp av såmaskiner og ploger, husdyrene beitet ikke lenger sammen med dyr fra andre gårder og det ble drevet systematisk avl som gav mat til befolkningen

-          Mens befolkningsøkningen og det effektive landbruket i England skaffet arbeidskraft til fabrikkene, var det godseierne som hadde penger nok til å investere i industrien.

-          Befolkningsøkningen skapte et marked for tekstilindustrien, nye spinne- og vevsmaskiner økte produksjonen

-          Det var dampmaskinen som drev den industrielle revolusjonen framover, og oppfinnelsen ble videreført med elektrisitet og mer automatisert maskineri

-          Steinkull erstattet trekull

-          Etter hvert fikk britene et solid jern som kunne smeltes og formes, mat og industrivarer ble fraktet til markedene med hjelp av nye kommunikasjonsmidler

2.      Wikipedia er en informasjonskilde hvor alle kan kontrollere innholdet. Vanligvis er Wikipedia et ålreit oppslagsverk, som blir hyppig brukt av elever, likevel kan man ikke være sikker på at det man leser er 100% troverdig. Personlig syns jeg Wikipedia er grei å bruke dersom jeg skal ha informasjon kjapt, men liker best å ha andre mer troverdige kilder som for eksempel fagsider.

3.      De siste 150 årene har gjennomsnittshøyden på norske rekrutter økt. På 1800- og 1900-tallet var gjennomsnittshøyden til rekruttene 169-170 cm, mens i 2006 hadde den økt til 180 cm. SSB forklarer denne utviklingen ved å trekke fram økonomisk vekst og bedre helseforhold.  Økonomisk vekst gav tilgang til mat som inneholdt viktige næringsstoffer, sykdommer avtok og arbeidsintensitet ble bedre.