Historie

Problemstilling

-     Hvordan var det for besteforeldrene mine å oppleve krigen som barn? Hvilke minner er det de husker best? Har det de forskjellige besteforeldrene mine opplevde sammenheng med hvor de befant seg i landet, og alderen deres?

-      Hvilke oppfatninger har farfar og farmor til krigen, i forhold til det jeg har? Hva er det jeg lærer på skolen, og hva er det jeg ikke lærer på skolen som farmor syns jeg burde lært.  Hva syns de gamle om det vi lærer i dag om andre verdenskrig? Selvbiografier fra krigen, hvordan de opplevde. Hverdagen under andre verdenskrig.

Kompetansemål:

-          •identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger

-          •utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling

-          •undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden

-          •drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger

-          •gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden

Norsk: Språklige forhold etter 1990 - i dag!

Språklige forhold etter 1990 – i dag

Tøm teksten s.165

1.       Hva karakteriserer norsk språkhistorie etter 1990?

a.       De siste 15-20 årene har interessen blitt forskjøvet fra det særnorske til det flerkulturelle og flerspråklige norske samfunnet. Språksituasjonen har vært preget av viktige forhold som

                                                               i.      Samnorskpolitikken erklært død

                                                             ii.      Mot strammere skriftspråksnormer

                                                            iii.      Et nytt flerspråklig samfunn

                                                           iv.      Tradisjonell og ny personnavnskikk

                                                             v.      Dialekt på alle samfunnsarenaer

                                                           vi.      Nye importord og fremmed påvirkning

2.       Hvorfor kan vi si at samnorskpolitikken døde i 2002?

a.       I 1959 gikk interessen for samnorskfomer ned. I 2002 ble det vedtatt av Stortinget at man skulle oppheve en tilnærmingsparagraf (1971: slutt på den aktive tilnærmingslinjen, selv om det fantes en paragraf om at dette rådet skulle arbeide for en sammensmelting av de to skriftspråkene til et felles skriftspråk). Dermed var dette det formelle og endelige punktum for samnorskpolitikken. Reelt sett var imidlertiig samnorsken død i 1980-åra.

3.       Hvordan er situasjonen med hovedformer og sideformer i bokmål og nynorsk i dag?

a.       I 2005; skillet mellom hovedformer og sideformer tatt bort i bokmål. I bokmål finnes det kun hovedformer. I nynorsk er det et skille mellom hovedformer og sideformer. Nynorsk har en trang læreboknormal og en vid rettskrivning. I 2005 vedtok Språkrådet at det skal bli en enklere og stram nynorskform.

4.       Hvorfor vil Språkrådet ha en mer enhetlig nynorsk skriftform?

a.       Fordi de mener at det er lettere å bruke en språklig norm som ikke har sideformer og for stor valgfrihet. – nynorsk blir lett oppfattet som vanskelig, som kan gi fordommer mot å lære skriftspråket – men, skal alle sideformer inn i den nye normen, eller skal en ta dem ut? eller skal noen sideformer komme med og andre ikke?  Konservative nynorskbrukere: vil ha samnorskformene ut,for eksempel (mulig) og (mugleg). Radikale nynorskbrukere vil at en rekke tradisjonelle nynorskformer skal bryte ut, for eksempel i-former som (soli) og (husi).

5.       Nevn fem trekk ved den nye flerspråklige situasjonen i Norge.

a.       1970: kommet mange innvandrere som mellom gruppene har utviklet et spesielt ordforråd, en spesiell sjargong eller en særlig slang. Kebabnorsk.

b.      Sosiolekter

c.       I det siste har vi fått ord fra blant annet arabiske språk, i tillegg til engelsk

d.      Nesten 1000 år gammel ubrutt tradisjon å bruke helgennavn i Norge

e.      De siste åra har det kommet mange nye personnavn til Norge med nye innvandrergrupper.

6.       På hvilke områder kan vi finne mange importord?

a.       Matretter og fremmede uttrykk: tandoori, chop suey, falafel, kebab.

b.      Allmennspråket: jihad (hellig krig), burka, fatwa (utlegging av islamsk lov) og imam (islamsk religiøs leder).

c.       Tradisjonelle ord, opprinnelig arabiske: algebra, alkohol, alkove og almanakk

d.      Mange av de kulinariske uttrykkene er fra fransk: entrecote, creme brulee og petite four.

e.      Musikkuttrykkene våre er hentet fra Italia og italiensk: legato, pizzicato, rubato, fortissimo og prima vista.

7.       Hvilke personnavn var mest populære i Norge fra 2006? Hvor kommer navnene fra?

a.       Jonas, Mathias, Alexander, Thea, Emma og Sara. Navna har opphav i hebraisk, gresk og latins tradisjon, og særlig kristne navn er de mest populære.

8.       Nevn viktige trekk ved SMS-språket.

a.       Kom i 1998. Den muntlige karakteren, ungdommer bruker et dialektfarget SMS-språk: mange forkortelser. Eldre bruker mest et normalskriftspråk.

9.       Finn ti sentrale importord som har kommet inn i norsk de siste 20 åra.

Computer, chips, keyboard, harddisk, internett, display, software, hardware, printer og modem.

Historie: fascismen

“Europa- en reise gjennom det 20.århundret” om arven etter fascismen i Europa

Fascistene var industrieiere som fryktet revolusjon, sinte godseiere og bønder som var redde for at den private eiendomsretten skulle gå bort, og arbeiderklassen som var redde for økonomisk krise. Il Duce, Benito Mussolini, var diktatoren som ledet fascismen i Italia. Filmen forklarer at fascismen kom til makten ved å spille på folkets følelser, og Mussolini skapte orden ved bruk av vold for å bekjempe kommunismen, som så mange italienere fryktet skulle ta over makten i Italia. Da il Duce holdt taler virket han overbevisende på folk og dette skapte tillitt til ham.

I dag ser mange italiener på fascismen som en måte å skape stabilitet i italia. Ved å bruke makt fikk man orden i samfunnet. De som levde på rundt 1920 åra og fortsatt lever i dag, er takknemlige for at fascismen med Mussolini i spissen skaffet dem brød, ris og pasta hver måned. Ei dame i filmen hevdet at hadde det ikke vært for Mussolini hadde hun ikke overlevd. De som var for fascismen mener for eksempel at å hilse slik som fascistene gjør er en bra måte å hilse på, og synes ikke dette virker negativt. Dagens statsminister i Italia, Silvio Berlusconi, blir framstilt som en tiltaksløs statsminister, og folk i filmen hevder at han ikke har tilført noe positiv orden på landet. En mann i filmen sier at folket trenger en ny leder med fascistiske holdninger for å bringe Italia tilbake til det landet en gang var.

Berlusconi er Italias statsminister. Han var statsminister for første gang i 1994-1995, og deretter i 2001-2006, og 8.mai 2008 dannet han sin tredje regjering. Han er leder for partiet Il Popolo della Liberta, og han eier en stor del av italienske medier og kan dermed påvirke italiensk opinion i stor grad. På slutten at 1970-tallet startet han i mediebransjen, og han opprette Canale 5 i 1980 (landets første kommersielle TV-kanal). Selskapet hans Mediaset kontrollere tre av de syv store TV-kanalene i Italia. Han eier blant annet fotballklubben AC Milan, forsikringsselskaper og reklamebyråer og er hovedaksjonær i Italias største forlag, Mondadori.  

Norsk 7.februar 2011

Tøm teksten s.104

17.

Norske lyrikere:

·         Herman Wildenvey (1886-1959) var tradisjonist.

·         Olaf Bull (1883-1933) var tradisjonell i formen, men modernistisk i livsholdning.

·         Olav Nygard (1884-1924) var tradisjonalist.

Europeiske lyrikere:

·         Thomas Sterns Elliot (1888-1965)

·         Ezra Pound (1885-1927)

·         Edith Södergrand (1892-1923)

18.

Sentrallyrikk er lyrikk som omhandler kjærlighet, død og liv. Det er sentrale motiver og temaer i lyrikken til alle tider.

Et sentrallyrisk dikt er Metope av Olaf Bull skrevet i 1927. En annen sentrallyrikker er Aslaug Vaa.

Ditt og datt s.105, oppgave 1

- kubisme: her bryter man med kompositoriske konvensjoner ( undersøker 3-dimensjonale former på det 2-dimensjonale lerretet. (for eksempel "Kvinne med gitar" av Picasso)
- surrealisme: kunstretning som i billedkunsten er inspirert av det ubevisste, utover det vi kan ta, se og føle på
- Dadaisme: ideen er viktigere enn realiteten og retningen er et opprør mot hele den vestlige sivilisasjonen.

- Futurisme: fart, teknologi og vold. Det futuristiske manifest av Marinetti

Oppgave 2

Kjennetegn på modernistiske dikt:

-          Modernistiske dikt legger vekt på tankegangen på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser, ved hjel på vitenskap, teknologi eller eksperimentering.

-          Mye modernistisk litteratur handler om selve språket og muligheten til å kommunisere.

-          Modernisme bygger på en sterk mistillit til det moderne samfunnet. Depresjoner og grufulle kriger gjør det vanskelig å tro på framskritt.

-          Mange føler seg fremmede og rotløse i verden.

-          Brudd med tradisjonene preger både ideer og formspråk i modernismen.

Jord og jern: Byens metafysikk av Rolf Jacobsen:

-          Metafysikk: læren om den ikkesanselige virkeligheten

-           Moderne byen, “telefonkablenes nervefibre”

The Waste Land (Det øde landet, 1922) av Thomas Sterns Eliot:

-          Tegner et lite lystelig bilde av den moderne sivilisasjonen

-          Landet er “waste”; det er til overs, bortkastet, en verden av rester

Norsk

Tøm teksten s.104

10.          Freuds teorier hadde betydning for forfatternes framstilling av litterære figurer ved at personene i tekstene fikk tildelt en rasjonell og kontrollerbar side, samtidig som de fikk en irrasjonell og ukontrollerbar side. Denne siden styres av underbevisstheten. Sigmund Freud mente at personligheten bygges opp gjennom sosialisering og oppdragelse, dermed ble det også større fokus på barnet. Freud var viktig for surrealistene og dette bidro til litteraturen i modernismen ved at identitetene til personene fikk en usikkerhet over seg og psykoanalysen fikk innflytelse i litteraturen i 1930-årnene.

11.          30-tallsromanen i Norge er forskjellig fra romaner skrevet tidligere på 1900-tallet ved at de handlet om enkeltindividet. 30-tallsromanen blir ofte kalt psykologiske romaner. Personene i litteraturen er ofte alene, føler seg presset av det sosiale miljøet og opplever en eller annen form for krise.

12.          En forfatter som skrev 30-tallsromaner var Sigurd Hoel. Han har skrevet blant annet Veien til verdens ende (1933) som handler om Anders fra han var fire til han kommer i puberteten. Hoel fikk sitt gjennombrudd i 1927 da han ga ut romanen Syndere i sommersol som handler om forhold og seksualitet gjennom øynene på fire unge par som reiser på hyttetur. En annen roman han skrev var En dag i oktober fra 1931. Dette er en typisk 30-tallsroman som gir innsyn i mange menneskeliv og angsten for fordømmelse. I tillegg trykker menneskene i romanen hverandre ned. Sigurd Hoel skrev også essay og arbeidet som litteraturkritiker og redaktør.

13.          “Stream of Consciousness”-teknikken går ut på at mennesket har en strøm av tanker og følelser i sinnet i bevisst tilstand. Innenfor psykologien ble begrepet brukt for første gang av psykologen William James i 1890. I litteraturen brukes dette til å innta en indre synsvinkel. Virginia Woolf mente at man måtte fokusere mer på å skildre menneskenaturen og vise hvordan inntrykk fester seg i bevisstheten. Hun skrev “studer et øyeblikk i et vanlig sinn på en vanlig dag. sinnet mottar myriader av inntrykk- trivielle, absurde, flyktige eller sylskarpt risset inn.”

14.          Virginia Woolf (født 25.januar 1882, død 28.mars 1941) var engelsk forfatter og en av de viktigste modernistene i begynnelsen av forrige århundre. Hun var litteraturkritiker og hadde feministiske tanker. Hun skrev essay, romaner og noveller. Hun var med på å utvikle en teknikk som kalles “stream of consciousness” for å kunne gjengi hvordan inntrykk, assosiasjoner og ideer strømmer gjennom bevisstheten. Hun var også opptatt av å vise at forskjellige mennesker hadde ulike oppfatninger av en enkelt hendelse og at det var den subjektive erfaringen som skulle vises. De mest kjente romanene er Mrs. Dalloway (1925) og To the Lighthouse (1927). Hun skrev også et av 1900-tallets viktigste feministiske bidrag, essayet A Room of One’s Own (1929). Virginia Woolfs romaner følger ofte flere personer og et bestemt øyeblikk blir vist gjennom mange forskjellige synsvinkler. Hun brukte mye indre monolog, og fortellingen blir ofte avbrutt av minner, tankesprang og assosiasjoner.

15.          a) Ordet kafskak uttrykker angst og fremmedfølelse. Mennesker møter hindringer og de føler seg som små brikker i et spill der de ikke kan reglene. Det handler om sterke følelser av uvirkelighet samtidig som teksten er realistisk og skrevet i en konkret stil.

                b) Kafkas tekster kjennetegnes ved at personer i teksten får regler de ikke kjenner til, men de blir dømt etter dem. Dersom personene prøver å løse problemene og å finne svarene, støter de på ulike hindringer. Menneske føler at de blir holdt for narr og herset med.

16.          a) Ernest Hemingway (1898-1961) skriver med en nesten monoton setningsbygning. Framstillingen er ofte scenisk, og han bruker mye dialog. Han bruker en såkalt “top of the iceberg-teknikken” hvor han gir mange ytre detaljer og sanseinntrykk, men lite forklaringer. På den måten blir tekstene han spennende og gir rom for mange tolkninger. Karen Blixen (1885-1962) var veldig forskjellig i forhold til Hemningways skrivestil. Hennes fortellinger er fantasifulle, fylt med mysterier og forvekslinger. Språket hennes er ganske omstendelig, men hun var inspirert av en muntlig fortellertradisjon av eventyr og myter. Temaet som går igjen er identitet og det å skape historier. Personene i tekstene blir ofte definert av andre personer, og sliter selv med å finne ut hvem de virkelig er. Dermed gjør de opprør, og tilslutt når de ser tilbake på livet sitt, forstår personene mye mer enn det de gjorde på førsten.

                b) “Top of the iceberg”-teknikken går ut på “show, don’t tell!”, altså at man skal gi små hint, men ikke si alt i en tekst. Man skal la leseren tenke og finne sine egne tolkninger, og på den måten blir teksten spennende. Et eksempel på en tekst som følger denne teknikken er “Karen” av Alexander Kielland.

Historie: kapittel 6

Mellomkrigstiden

Repetisjonsspørsmål s.212

1)      Tsarens politikk i Russland var at han ønsket å modernisere landet med ny industri, men nektet samtidig å demokratisere landet. I vestlige industriland fikk arbeiderne gradvis stemmerett, egne politiske partier, fagforeninger og økt levestandard, og dermed ble ønsket om revolusjon dempet. Det var et hemmelig politi i Russland som overvåkte samfunnet og slo ned på folk som krevde reformer etter vestlig modell. Forvisning til Sibir var en vanlig straff.  Mange ungdommer sluttet seg til revolusjonære partier som et resultat av undertrykkelse og de enorme klasseforskjellene i Russland.

2)      Det som kjennetegner Lenins marxisme-leninismen er at man kritiserte sosialister som mente det var mulig å endre samfunnet gjennom gradvise reformer. Lenin mente at det var et forræderi mot arbeiderklassen fordi makthaverne ville aldri gi fra seg makta. Det som kjennetegner ideologien er at partiets ledelse bestemte hva som skulle diskuteres, og følge ordrer som gode soldater. Dette kalles også demokratisk sentralisme.

3)      Tsarstyrets fall våren 1917 var forårsaket av det store nederlaget som den russiske hæren opplevde under styre av tsar Nikolaj 2. og de adelige offiserene. Vinteren 1917 brøt jernbanetransporten sammen som førte til at verken hæren eller byene fikk nok mat. Tusenvis av kvinnelige industriarbeidere i St.Petersburg forlot fabrikkene og demonstrerte mot matmangelen i mars måned. Dette fikk ringvirkninger; mannlige arbeidere ble med på demonstrasjonene og soldater nektet å skyte på dem. Bønder stormet adelens storgods og delte jorda mellom seg. Nikolaj 2. sto tilslutt uten støtte fra verken godseiere, forretningsfolk og industrieiere (de mente at de måtte fjerne tsaren for å hindre et totalt sammenbrudd) og han måtte tilslutt abdisere.

4)      Lenin mente at dersom bolsjevikene ledet an, ville arbeidere og soldater i industrilandene i Storbritannia, Tyskland, Frankrike og USA gjøre opprør og knuse både det kapitalistiske systemet, kolonialismen og imperialismen. Høsten 1917 fikk bolsjevikene kontroll over sovjetene i St.Petersburg og Moskva, og Lenin overtalte ledelsen i partiet til å “styrte regjeringen og starte en verdensrevolusjon”.

5)      Bolsjevikene gjennomførte reformer som å ha et hemmelig politi som kartla og arresterte motstandere. Han oppløste den nyvalgte nasjonalforsamlingen av 1918, og han overbeviste bolsjevikregjeringen at Russland måtte trekke seg ut av verdenskrigen. Dette syntes Russlands allierte var som et forræderi på grunn av tofrontskrigen mot Tyskland. Bolsjevikene nektet å betale tsarens utenlandsgjeld og beslagla utenlandske eiendommer og bankinnskudd for å skaffe seg inntekter.

6)      Det ble borgerkrig i 1918 fordi det var uenigheter i landet. Den røde arme besto av Bolsjevikene og sto til forsvar for revolusjonen. Motstanderne, de hvite, var adelige godseiere, forretningsfolk, offiserer, prester, sosialdemokrater og andre politiske grupper som var uenig med bolsjevikene. Hovedgrunnen var vel at Lenin oppløste den nye nasjonalforsamlingen med makt og utførte terror mot folk han mente hindret utviklingen av revolusjonen. Bøndene støttet de røde fordi de fryktet at godseierne skulle ta tilbake jorda dersom de hvite vant.

7)      Komintern var den internasjonale organisasjonen (opprettet av bolsjevikene som nå hadde skiftet navn til kommunister i 1919 for å understreke at målet var et klasseløst kommunistisk verdenssamfunn) som skulle lede verdensrevolusjonen fra Russland. Komintern hadde hovedkontor i Moskva, og de sendte agenter over verden for å grunnlegge kommunistpartier og oppfordre til revolusjon.

8)      NEP-politikken var den nye økonomiske politikken som Lenin førte etter sultkatastrofen i 1921. politikken gjeninnførte kapitalismen for å få fart på produksjonen i landet. Det var fortsatt staten som styrte storindustrien, banker og utenrikshandel, men nå kunne mat, klær og andre forbruksvarer selges på et fritt marked. Kulturlivet blomstret og det ble større grad av ytringsfrihet. Dette førte til at levevilkårene ble bedre for mange, og siden det ble en nedtrapping på kommunismen begynte andre stater slik som Storbritannia, Norge og Tyskland å anerkjenne Sovjetunionen.

9)      Planøkonomi er når staten tar over næringslivet og opphever den private eiendomsretten til råvarer, fabrikker og kapital. På den måten kunne Sovjetunionen bestemme at de viktigste matvarene, kollektivtransport og kulturtilbud skulle være priset slik at alle hadde råd til det, staten garanterte utdanning og arbeid til alle, og bestemme lønnen. På den måten mente de at samfunnet ble rettferdig, og at det skulle bli slutt på sult og nød.

10)  Da Lenin døde i 1924 ble det kamp om hvem som skulle overta hans rolle, og hovedmotstanderne ble Trotskij og Stalin. Trotskij mente at Sovjetunionen kun kunne overleve hvis man raskt avviklet NEP og satset på sterkere spredning av revolusjonen i hele verden, mens Stalin mente at ideen om en verdensrevolusjon var håpløs. Han mente heller at de burde fokusere på å bygge opp kommunismen i landet og heller være et lysende eksempel, siden Sovjetunionen hadde så stor befolkning og var så rikt på råvarer.  

11)  Da den første femårsplanen ble satt ut til livet i 1929, var NEP-politikken avviklet. Målet med femårsplanen var at Sovjetunionen på kort tid skulle produsere flere industrivarer enn Storbritannia og USA. For å effektivisere jordbruket måtte bøndene dyrke i kollektiver, dette ble bestemt for å få flere industriarbeidere. Bøndene protesterte for nå mistet de den jorda de hadde kjempet for under borgerkrigen. Stalin mente dette var en krigserklæring fra bøndenes side, og straffet dem med å sende dem til Sibir og det nordlige Russland på tvangsarbeid. På få år flerdoblet Sovjetunionen produksjonen av kull, jern, stål, elektrisitet, maskiner, lastebiler og traktorer. Barn og unge fikk opplæring i skrive- og lesekunnskaper noe som var essensielt under industrialiseringen.

12)  GULag-arkipelet var nettet av fangeleirer over hele landet. De første arbeidsleirene var opprettet under Lenin, men Stalin stemplet flere og flere innenfor og utenfor kommunistpartiet som kulakker, trotskister, sabotører og fiender av staten og slang dem inn i GLUag-arkipelet. GULag er en russisk forkortelse for leirenes hovedadministrasjon, og et arkipel er et hav med mange øygrupper).

13)  Moskvaprosessene fra 1936 var offentlige rettsaker der nesten alle Lenins gamle medarbeidere ble anklaget. Alle tilsto at de hadde drevet sabotasje etter ordre fra Trotskij eller utenlandske makter, og ble henrettet etter at anklageren hadde krevd at “de gale hundene” måtte skytes. For mange i samtiden virket det uforståelig at de gamle bolsjevikene tilstod forbrytelser de umulig kunne ha begått, men i dag vet vi at noen tilstod for å redde partiet og Sovjetunionen fra kaos, mens andre tilstod etter tortur og trusler om vold mot familien deres.

Norsk: Modernisme

I første halvdel av 1900-tallet steg det fram en lang rekke kunstretninger og stilarter som brøyt radikalt med tidligere tiders normer og former for kunst og litteratur. Spesielt brøyt de med realismens virkelighetsforståelse.

Det er særlig fem modernistiske retninger som ble gjeldende:
- ekspresjonisme: følelser kommer fram(for eksempel "Sjalusi" av Munch, hvor mannen er grønn av sjalusi)
- kubisme: her bryter man med kompositoriske konvensjoner ( undersøker 3-dimensjonale former på det 2-dimensjonale lerretet. (for eksempel "Kvinne med gitar" av Picasso)
- surrealisme: kunstretning som i billedkunsten er inspirert av det ubevisste, utover det vi kan ta, se og føle på
- Dadaisme: ideen er viktigere enn realiteten og retningen er et opprør mot hele den vestlige sivilisasjonen.
- Futurisme: futuristiske manifest av Marinetti

Modernisme er et opprør mot de harde formene, man gikk på en måte litt tilbake til romantikken med litt friere former og følelser istedenfor å holde på de realistiske formene. Modernisme bryter med tradisjonen, og har en sterk mistillit til fremtidsoptimismen.
Modernitet er en idehistorisk betegnelse, men fremtidsoptimismen vokser seg fram.
Det modernistiske prosjekt: verden blir mer modernisert og retningen viser hvordan dette kommer frem gjennom kunsten og litteraturen. Stor tro på frihet og framtiden, "verden går kun framover"!

Den nye virkeligheten på 1900-tallet var verdenskriger, fascisme og nazisme, jødeforfølgelse, atomtrussel og kald krig og alle disse samfunnsutviklingene kommer til syne i modernismen.
Den nye verden oppleves som uforståelig og kaotisk (for eksempel i diktet “Jeg ser”) Kunsten skulle speile den nye kaotiske og uoversiktlige verden, og for å få til dette måtte kunstnerne benytte et nytt formspråk.

Den modernistiske romanen beskriver indre tilstander i større grad enn ytre handlinger. Kronologien brytes, temaer som fremmedgjøring og identitetsproblemer blir dominerende, og det eksperimenteres med fortelleroller og synsvinkel.

Den modernistiske lyrikken bryter med alle slags etablerte normer for diktet. Språkbruket er frigjort fra alle regler, man skriver med fri rytme og uten rim, og det blir brukt sterke og overraskende bilder som provoserte.

Modernismen i norsk litteratur kom etter 2.verdenskrig. Selv om man finner modernistiske trekk i “Sult” av Knut Hamsun og i Obstfelders dikt. Romanene til Vesaas, Borgen og Sandesmose fikk også modernistiske trekk, og senere også i Dag Solstad sine verk. Etter krigen og særlig på 60-tallet får vi mange modernistiske lyrikere som Paal Brekke, Gunvor Hofmo, Georg Johannesen og Jan Erik Vold.

Ekspresjonismen er en modernistisk retning og handler om å formidle sterke, indre og ofte angstfylte opplevelser i et spontant og intuitivt formspråk. Kunstnerens sinn skal bli speilet gjennom naturen og omgivelsene i kunsten. For eksempel Munchs sine bilder. Franz Kafka er sentral innenfor prosaen og i hans romaner blir endeløse korridorer og iskalde funksjonærer et uttrykk for hovedpersonens egen opplevelse av tilværelsen.