mandag 21. februar 2011

Historie: fascismen

“Europa- en reise gjennom det 20.århundret” om arven etter fascismen i Europa
Fascistene var industrieiere som fryktet revolusjon, sinte godseiere og bønder som var redde for at den private eiendomsretten skulle gå bort, og arbeiderklassen som var redde for økonomisk krise. Il Duce, Benito Mussolini, var diktatoren som ledet fascismen i Italia. Filmen forklarer at fascismen kom til makten ved å spille på folkets følelser, og Mussolini skapte orden ved bruk av vold for å bekjempe kommunismen, som så mange italienere fryktet skulle ta over makten i Italia. Da il Duce holdt taler virket han overbevisende på folk og dette skapte tillitt til ham.
I dag ser mange italiener på fascismen som en måte å skape stabilitet i italia. Ved å bruke makt fikk man orden i samfunnet. De som levde på rundt 1920 åra og fortsatt lever i dag, er takknemlige for at fascismen med Mussolini i spissen skaffet dem brød, ris og pasta hver måned. Ei dame i filmen hevdet at hadde det ikke vært for Mussolini hadde hun ikke overlevd. De som var for fascismen mener for eksempel at å hilse slik som fascistene gjør er en bra måte å hilse på, og synes ikke dette virker negativt. Dagens statsminister i Italia, Silvio Berlusconi, blir framstilt som en tiltaksløs statsminister, og folk i filmen hevder at han ikke har tilført noe positiv orden på landet. En mann i filmen sier at folket trenger en ny leder med fascistiske holdninger for å bringe Italia tilbake til det landet en gang var.
Berlusconi er Italias statsminister. Han var statsminister for første gang i 1994-1995, og deretter i 2001-2006, og 8.mai 2008 dannet han sin tredje regjering. Han er leder for partiet Il Popolo della Liberta, og han eier en stor del av italienske medier og kan dermed påvirke italiensk opinion i stor grad. På slutten at 1970-tallet startet han i mediebransjen, og han opprette Canale 5 i 1980 (landets første kommersielle TV-kanal). Selskapet hans Mediaset kontrollere tre av de syv store TV-kanalene i Italia. Han eier blant annet fotballklubben AC Milan, forsikringsselskaper og reklamebyråer og er hovedaksjonær i Italias største forlag, Mondadori.  

mandag 7. februar 2011

Norsk 7.februar 2011

Tøm teksten s.104
17.
Norske lyrikere:
·         Herman Wildenvey (1886-1959) var tradisjonist.
·         Olaf Bull (1883-1933) var tradisjonell i formen, men modernistisk i livsholdning.
·         Olav Nygard (1884-1924) var tradisjonalist.
Europeiske lyrikere:
·         Thomas Sterns Elliot (1888-1965)
·         Ezra Pound (1885-1927)
·         Edith Södergrand (1892-1923)
18.
Sentrallyrikk er lyrikk som omhandler kjærlighet, død og liv. Det er sentrale motiver og temaer i lyrikken til alle tider.
Et sentrallyrisk dikt er Metope av Olaf Bull skrevet i 1927. En annen sentrallyrikker er Aslaug Vaa.
Ditt og datt s.105, oppgave 1






- kubisme: her bryter man med kompositoriske konvensjoner ( undersøker 3-dimensjonale former på det 2-dimensjonale lerretet. (for eksempel "Kvinne med gitar" av Picasso)
- surrealisme: kunstretning som i billedkunsten er inspirert av det ubevisste, utover det vi kan ta, se og føle på
- Dadaisme: ideen er viktigere enn realiteten og retningen er et opprør mot hele den vestlige sivilisasjonen.

- Futurisme: fart, teknologi og vold. Det futuristiske manifest av Marinetti



Oppgave 2
Kjennetegn på modernistiske dikt:
-          Modernistiske dikt legger vekt på tankegangen på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser, ved hjel på vitenskap, teknologi eller eksperimentering.
-          Mye modernistisk litteratur handler om selve språket og muligheten til å kommunisere.
-          Modernisme bygger på en sterk mistillit til det moderne samfunnet. Depresjoner og grufulle kriger gjør det vanskelig å tro på framskritt.
-          Mange føler seg fremmede og rotløse i verden.
-          Brudd med tradisjonene preger både ideer og formspråk i modernismen.
Jord og jern: Byens metafysikk av Rolf Jacobsen:
-          Metafysikk: læren om den ikkesanselige virkeligheten
-           Moderne byen, “telefonkablenes nervefibre”
The Waste Land (Det øde landet, 1922) av Thomas Sterns Eliot:
-          Tegner et lite lystelig bilde av den moderne sivilisasjonen
-          Landet er “waste”; det er til overs, bortkastet, en verden av rester